Trykket stemning før avreise til Tourmalet

Ingen av oss har sovet noe særlig, grunnet lyn og torden som gjorde at det ristet i bilen. Kjærki er nervøs og snakker konstant med seg selv. Martin brakk hjelmen sin i går, og må kjøpe ny på veien. Håvard låner utstyr av oss andre. Jeg har Phonak-bukser og er støl etter i går.

Det regner og er under 15 grader.

Etappe 5: Luz-Ardiden

Akkurat nå er jeg veldig sliten, og skal prøve å samle litt krefter til i morgen, men jeg må skrive litt om dagen i dag først.

De andre gutta ville skaffe seg kulturell kapital og hellig vann i Lourdes, mens jeg fikk klar beskjed fra Torgeir hjemme om å komme meg opp til Luz-Ardiden. Det er et skisted ca 35 km og 1300 høydemeter fra campingen, som i Norge er mest kjent for å være stedet der Dag Otto Lauritzen vant Norges første Tour-etappe, 14. juli 1987. Klart man må opp dit!

Jeg hadde gjort veldig lite research før turen, sånn utover det jeg skrev over. Den negative overraskelsen jeg fikk, var at bakken var ganske mye hardere enn forventet. Her var det flere kilometre med 9% stigning på rad, og 6,5%-partiene føltes nærmest flate. Den positive overraskelsen var hvor fin og morsom veien var. Det var det reneste serpentinersving-bonanza. Utsikten var også fantastisk, men i dag bare i teorien, da det var tåke.

Selve skistedet var noe av det mest slitte og falleferdige jeg har sett, og det var lite annet å gjøre enn å tråkle seg gjennom svingene tilbake ned til Luz St Saveur. Som akkurat disse dagene må være Europas sykkelhovedstad. Om du har en dyr landeveissykkel, barberte legger, sansen for espresso og bratte bakker OG veier 65 kg, er Luz St Saveur stedet for deg. Jeg hadde for hårete bein, og måtte komme meg hjem.

Men nå handler alt om morgendagen. Årets høydepunkt i Touren, bokstavelig ment og i overført betydning. Årets høydepunkt i sykkelsporten. Feiring av 100-årsjubileet til TdF i Pyreneene. Andy Schleck må angripe Alberto Contador. Årets høydepunkt for oss her i bobilen.

Det er ventet 300.000 tilskuere i bakken i morgen, president Sarkozy skal kanskje komme, og vi skal stå opp tidlig for å sykle opp så langt vi kommer.

Været? 8 grader og høljregn. Vi skal sørge for å overleve, men en forkjølelse kan det hende vi importerer til Norge. Det er det verd. Vi gleder oss og er mildt sagt spente.

Etappe 4: Agos Vidalos-Argeles-Gazost

Vår sykkelgale campingnabo fra Luxembourg (tynne bein fra karrieren, ølmage fra campinglivet), har mobbet oss mye for at vi heier på Hushovd, mens de har Andy Schleck. I dag måtte han spise sykkelcapsen sin (han sykler ikke med hjelm).

Vi hadde en særdeles fisefin dag som Tour-tilskuere i dag. Etter frokost med Luxembourg-mobbing, defilerte Håvard og undertegnede et par mil langs den flate delen av løypa. Tre timer før rytterne kom, var det fullt av familier med campingstoler rundt løypa, og politi som hold vakt og ga oss … la meg si, beundrende blikk. Vi snudde da politiet ikke ga oss lov til å sykle lengre, og møtte snart våre turkamerater på torget i Argeles-Gazost, som er byen der dagens siste stigning begynte.

Her gikk vi inn på en bar med tv, så Hushovd stikke opp Tourmalet, og gikk deretter 100 meter opp i bakken for å vente på fem helikoptre, ca hundre biler og nesten like mange motorsykler. Og Lance, Thor, Andy, Alberto, Jens og Edvald. Etter at oppsamlingsbilen hadde passert rett bak Petacchi og Cavendish, gikk vi ned igjen til mer tv-titting sammen med andre lycra-kledde sykkelfans.

Thor fikk trøya, vi jublet og fransk tv gledet seg over dobbel hjemmeseier. Det var såpass god stemning at jeg måtte sykle hjem til campingen med baguetter under armen.

Akkurat nå regner og tordner det her, og det er meldt ganske guffent frem til torsdag, da rytterne skal opp Col du Tourmalet. Forhåpentlig vis skal vi også det, men høljregn, 9 grader celcius og 11% stigning kan gjøre at vi må justere ambisjonene noe. Vi får se …