Race Report: Vestfold rundt
Forberedelsene
Litt for lite trening og litt for mye jobbing sist uke, var ikke optimalt, så forventningene til egen innsats var ikke enorme. Legg til at det 17 mil lange rittet foregikk på årets varmeste dag, og målet mitt ble å komme meg gjennom som en hard treningstur før sesongens hovedmål: Lillehammer-Oslo 20. juni. Unnskyldningene var altså klare på forhånd.
Turen
Vi hadde ikke spesielt god tid før start (å stå opp kvart på sju var ille nok), så å gå fra null til startfarten på over 35 km/t var en utfordring. Såpass problematisk for meg at jeg ikke greide holde farten til min lagkamerat Torgeir, og derved var på egenhånd.
Neste utfordring - en av dagens største - var stigningene fra Holmestrand opp til Hvittingfoss. Her gjaldt det å gi gass uten å brenne absolutt alt kruttet — å veie hensynet til å havne i en god gruppe ned Lågendalen mot hensynet til å stivne med 13 mil igjen. Dette gikk overraskende bra, selv om jeg lå langt over terskel, kom jeg meg opp alle bakkene sammen med en gruppe jeg hadde sett meg ut.
Gruppen var på +/-20 personer, og vi suste ned Lågendalen i litt i underkant av 30 km/t.
Det var en brokete forsamling, med trøyer fra bl.a. Team CSC, Toyota Horten og Astana. Og det var ikke spesielt elegant kjøring i feltet. Ingen ville egentlig dra, og når de med best kjørestyrke ble utålmodige, var det få som tok ansvar for å tette lukene. Jeg er langtfra veldig erfaren selv, men fordelene ved å dele ansvaret relativt jevnt burde være åpenbare.
Fra Larvik løste gruppen seg og og jeg begynte virkelig å kjenne på dagens største problem: Smerter i føttene, spesielt tærne. Når sant skal sies, er det største problemet med den slags smerter ikke smertene i seg selv (det var ikke sååå vondt), men at det gir meg en unnskyldning til å klage og tenke lite konstruktive tanker. Og tro meg: De tankene kom. For fullt litt før Stokke, med ca fem mil igjen. Elendige veier, bratte bakker, stekende sol og sportsdrikke som ikke smakte godt lenger, men som jeg allikevel måtte drikke. Og vondt i føttene. Dette surret, som varte to-tre mil, kostet meg sikkert et kvarter på sluttiden, hvis ikke mer.
Med ca 13 km igjen, kom bakken i Åsgårdstrand. Der stiger man ca. 100 høydemeter på no time. Jeg hade gruet meg til denne, men beina var overraskende fine og i bunnen av bakken tenkte jeg at jeg skulle greie dette med stil. Men så var det to tjukkas-deltagere foran meg som hadde bestemt seg for å gå opp bakken. Ved siden av hverandre. Med en bil mellom meg og dem på den smale veien. Så jeg ble nødt til å gå av sykkelen selv, fordi jeg ikke greide sykle sakte nok. Jeg prøvde å hoppe på sykkelen halvveis i bakken, men greide ikke klikke i pedalene på de lave girene, og gikk i bakken rett foran publikumere som koste seg i sola. Mao alt annet enn stilfullt.
Fra toppen av bakken var det altfor langt inn til mål i Horten, men jeg kom meg dit — til Torgeir og tv-folk som ville intervjue oss om…
Ulykker
Vestfold rundt var desverre i år rammet av en del ulykker, noe media har plukket opp til gangs. Forståelig nok til stor bekymring for familie og venner til de ca 900 deltagerne det faktisk gikk bra for.
Hva skal man si til sånne ulykker, rent bortsett fra at det er helt forferdelig for de som blir rammet direkte og indirekte? Skal man skylde på veimyndigheter og arrangører? Eller bare se på det som et utslag av “law of average”, at når 900 amatørsyklister på randen av dehydrering suser rundt på ukjente veier, er det DESVERRE nødt til å skje noe galt? Jeg tror det siste. Veiene i løypa var til tider skikkelig dårlige, men sånn er det bare, og det er opp til oss som syklister å takle det. Av og til greier man ikke takle det, av og til er det ytre forhold som gjør at eneste mulige utfall er en ulykke.
Jeg vet ikke nok om dagens hendelser til å vite hva som skjedde, men jeg tar det i hvert fall som en påminnelse om at man skal ha stor respekt for faremomentene denne idretten.
Resultatet
Jeg kom inn på tiden 6.28:20. Ikke spesielt bra. Faktisk nest sist i klassen min. Plasseringen er i seg selv ikkeno problem, men jeg brukte unødvendig lang tid.
Det skal jeg ikke gjøre ved neste anledning. Som er Telemark Tours allerede på førstkommende lørdag.
Beina mine sier “grøss og gru”.
