Race Report: Telemark Tours (142 km-løypa)

5 km: Rett etter at masterbilen forlot feltet og første stiging var unnagjort, punkterte bakhjulet mitt.

Jeg har ikke holdt på med turritt i så mange år, og selv på trening har jeg vært svært forskånet for punkteringsspøkelset (et unntak). Mens feltet fjernet seg fra meg i nærmere 40 km/t i dagens letteste terreng, begynte jeg å ta av dekket mitt og prøve å tenke positive tanker.

Da kom det som må være dagens helt: Rittvakt Svein fra Grenland sykkelklubb. Først hjalp han klønete meg med å ta på reserveslangen min. Da vi fant ut at den slangen var ferdigpunktert, hadde det gått tre-fire minutter. Spol frem tre minutter til, og BANG!, der sprengte slange nr 2. Slange nummer tre gikk endelig på, etter intens kamp mot en altfor kort ventil, men da hadde det gått så lang tid at Svein sa de bevingede ord: -Kjapp deg, legg sykkel’n bak i bilen, så kjører vi opp til feltet!

Vi kjørte en knapp mil, til vi hadde passert de bakerste ryggsekk-og-hybridsykkel-folka (no worries, jeg har vært en av de), og derved var rittet i gang for min del.

Iom at jeg ikke var frekk nok til å be han om å kjøre meg opp til feltet med de gode rytterne, ble Telemark Tours en relativt ensom affære for meg. Den bratteste delen av løypa – fra Drangedal til Lunde – syklet jeg mutters alene, og jeg var relativt fornøyd med meg selv, der jeg lå an til en sluttid på fem timer.

Alt i alt synes jeg turen var veldig fin, og at løypa hadde en artig profil. Helt til jeg kom ned til Ulefoss, hvor motvinden kom, sammen med konsekvensene av at jeg pokker ALDRI makter å få i meg nok væske mens jeg sykler. Akkurat det må jeg øve på før Lillehammer-Oslo om to uker.

Det, og å sjekke at slangene mine ikke er ferdigpunkterte før jeg drar ut på tur.

Sluttiden ble 5.20, selv om jeg sikkert blir disket om noen i Telemark Tours leser dette. Takk igjen til Svein.